Dag 32 - Uvær

Tok sats på litt sol igjen idag. Vi la oss på stranda rett nedenfor hotellet. Vannet er en merkelig farge, nesten grønt, med ett hint av blått. Jeg strebet etter å ikke få sol i ansiktet, og det gikk fordi det er delvis overskyet i dag. Det har vært noen regnbyger her, og de er kraftige. Det begynner med noen små regndråper og så har man ca to minutter på å komme seg i ly før himmelen åpner seg.




Vi fant ut at det ikke er så lett å komme seg videre herfra som vi håpte. Været er for stygt til at båten til fastlandet går når vi trenger den, og at bussene til Kuala Lumpur er fulle. Til slutt konkluderte vi med at vi får bli her til søndag, ta den tidligste båten over og håpe på å finne en buss som ikke er fullbooka. Det betyr nok at vi må ta taxi til en av de større byene. Det virker ikke som om det går særlig mange busser fra byen rett inne på fastlandet.

Dag 31 - Sol ute, sol inne

Jeg våkna med en ond hake. Den bobla og likte seg ikke. Bestemte meg for å holde meg unna sola i dag. Var inne hele dagen, leste og var på internet når det virka. Utrolig ustabilt og tregt nett her, men vi har i alle fall tilgang. Jarle var ute å solte seg og kjøpte ny solkrem og aftersun til oss.
Fikk bytta til meg en ny bok i går fra Panorama. Måtte levere to, fikk ta en. Utvalget var ikke særlig spennende, men jeg endte opp med Eragon. Har ikke lest den før, eller sett filmen, og den viser seg å være spennende ferielektyre. Har til nå lest ”Spud” – en sør-afrikansk gutts dagbok, ”My life as a fake” – en bok om en kvinnes reise til Malaysia, ”2 States” – en fortelling om en nord-inders kamp for å gifte seg med en sør-inder, ”Pendelen” – en svensk krimroman, ”The world acording to Clarkson” – Jeremy Clarksons avisartikler samlet i en bok, og holder på med ”Eragon” – eventyraktig bok.

Dagen gikk altså i å smøre haka og titte ut på været. Satt litt på verandaen når det ikke var sol der. Det er noen herlige ekorn som bor i ett tre rett nedenfor. Det er minst fem stykker av dem, og de hopper og styrer, klatrer og herjer. Jeg sitter og ler høyt av dem der de tar sats og kræsjer inn i treet fra hustaket over.

Dag 30 - Bølger på Long Beach

Vi dro over til Long Beach igjen. Jeg tror jeg så halen på en slange sist vi gikk over, så vi måtte stoppe på samme sted og se etter. Så ikke noe. Har tenkt på å google om det finnes slanger her, men har lukka siden i det svaret kommer. Det er greiest å ikke vite egentlig. Litt kult om vi hadde sett en, men samtidig skrekkelig skummelt. Bølgene var større i dag enn sist. Jeg kjøpte meg en stor og grønn badering. Hadde det veldig gøy med den i bølgene. Kjente at det svidde i ansiktet og tenkte det var alt saltvannet. Men senere på dagen oppdaget jeg at det ikke bare var knærne mine som var blitt solbrente, HAKA også.




Vi spiste lunsj på ett ganske greit sted, Panorama. Jeg smakte den første satayen som falt i smak på turen, mens Jarle synes den var dårlig. Hum... vet ikke hva jeg synes om det, siden jeg syntes den smakte litt som min satay som jeg lager hjemme ;) Her fikk vi også sett en av de øglene som lever på øya på nært hold. Vi har truffet på noen i skogen på veien over, men ikke så nærme som denne.


Avslutta dagen med pizza og øl i Coral Bay. Så smørte vi oss inn med enorme mengder aftersun og sovna.

Dag 29 - Snorkling igjen

Bestilte oss en snorkletur. Jeg var skeptisk, planen var å sitte i båten og se på Jarle snorkle. Men jeg tok til mot, oppdaget at utstyret var bedre enn sist gang og fokuserte på å puste kontinuerlig. Vi hadde en tur med fem stopp. Først Shark Point. Så nå har jeg svømt med haier! To stykker så jeg. Den ene var temmelig nærme og kanskje en meter i lengden. Det var en middels hai i følge båtføreren. Vi ble betrygga med at haien var vegetarianer, men likevel gav jeg meg tidlig grunnet økt hjertefrekvens.



Neste punkt var Fish ett eller anna. Der var det som navnet tilsier fisk. Jeg var uti nesten hele tiden. Fiskene kom helt opptil og det burde vært veldig ekkelt, men det var faktisk heller litt beroligende. Hvis de turde å svømme der, burde jeg og tørre. Tredje stopp var for å se skillpadder. Vi venta i båten til vi så en stor skygge i vannet, så måtte vi skli sakte ut i vannet og bort til skyggen. Skillpaddene var enorme. Større i bredden enn meg. Jarle tok nesten på en når han dykket under vannet. Her også gav jeg meg i god tid, har man sett en skillpadde, så har man sett alle. Lunsj foregikk i the Village, landsbyen på øya. Det var ett bedrøvelig sted der man er påkrevd å kle på seg, selv om det ligger på stranda. Alle innfødte er dypt muslimske, og det er egentlig påkrevd at kvinner skal ha bukser og lange t-skjorter... minst. Heldigvis kan man gå i bikini på vår strand. Fjerde stopp var Lighthouse. Man kunne hoppe fra toppen av fyrtårnet (som står midt i vannet) om man ville. Jarle ville hoppe fra midten, men visstnok ikke fra toppen, fordi han hadde ingen å imponere!?! Snorklet litt rundt her og, og så fisk atter igjen. Det skulle gå an å se Hammerheads her om man var heldig, og Stingrays. Men de hadde tatt ferie i dag.


Siste stopp var Romantic Beach. Der var det koralrev helt inntil stranda og vi snorkla litt til. Så Nemo og noen veldig fine grønne og lilla polkadotta anemonegreier. Strandsanden var utrolig finkorna og vi lå litt og slappa av før båten tok oss hjem til en ettermiddagshvil før middag og natt.

Dag 28 - Long Beach

Etter en natt med rare lyder, kakerlakker og lite søvn, fikk vi bytta rom. Det nye rommet var billigere, renere og penere!




Vi tok turen over øya til den andre siden, Long Beach, og der var det betraktelig bedre strand. Vi lekte i bølgene og solte oss til det var tid for lunsj. Jarle måtte hjelpe meg å spise opp fish&chips’en min. Fikk ett enormt stykke Kingfish. Det tok så ca ti minutter å gå hjem igjen gjennom skogen og vi var hjemme før sola gikk ned. Tok en ettermiddags-film på dataen og gikk for en kveldsforfrisknig etterpå. Lassiene begynner endelig å bli stoore og gode igjen. Mango!

Vietnam oppsummert

Turen går til den sørlige delen av Vietnam, fortrinnsvis til Mekongdeltaet og Ho Chi Minh City (Saigon som den kalles av de lokale). Vi la inn litt strandliv på Phu Quoc, helt ved grensen til Kambodsja.

Vietnam kryr av turister, flere enn jeg hadde sett for meg. Det skal sies at da vi krysset grensen ved en småkoselig liten by, Ha Tien, trodde vi vi var de to eneste ikke-vietnamesiske personene i hele byen som var full av liv grunnet en eller annen forestilling som aldri kom i gang. På vei ut til Phu Quoc var det tre adre turister med på båten, vi var altså ikke helt alene i Ha Tien.

Phu Quoc – Strand & Palmer
Phu Quoc er en stor og vakker øy med mye strand, akkurat slik man forventer når man drar halvannen time med speed boat fra grensen mellom Vietnam og Kambodsja. Det første vi ser når vi entrer resortene på Long Beach er en Star Tour-perm. Det går alltså mye charter til øyen, noe Rough Guides av en eller annen grunn ikke har klart å få med seg. Men annet kan kanskje ikke forventes i 2010. Vi klarte likevel å oppdrive et meget koselig resort med rom for 15 USD som var lokalisert på stranden og de få ryggsekkturistene som har kommet den harde veien til øyen ender stort sett opp på noe av de billge plassene. Vi koste oss i en uke, spiste alle måltider, tok massasje på stranden og levdre for under 200 kroner for to inkudert overnatting. Så prisnivet i Vietnam er veldig levelig enda.

Vietnam boomer likevel. Vietnameserne er på vei til å bli veldig vestlige. Flere av dem som flyktet under krigen er nå flyttet tilbake for å gjøre business i landet. Det har presset prisene opp, men også sørget for utvikling og gjort det enklere å ferdes i ladet. De aller fleste var i aktivitet og vi så ikke mye til fattigdom. Noe som var litt trist derimot var all søppel som ligger å flyter i gatene og langs elvene. Det luktet sur kloakk da vi kjørte oppover Saigon River på vei til deltaet.

Mekong delta
Vi bestemte oss for å gjøre deltaet via en lokal organisert tur og valget falt på Delta Adventures som synes å være anbefalt i flere guidebøker dersom man ønsker å gjøre det rimelig. De tilbyr flere ulike opplegg fra dagsturer til tredagers deltaturer. I tillegg kan man booke seg videre over til Phnom Phen eller hele veien til Siem Reap med båt. Var turen bra? Nå har vi ingenting å sammenlikne med, men vi fikk sett endel av Mekong-deltaet dog med en sterk følelse av å være en turist (noe vi også er). Hadde man hatt mer tid ville jeg foretrukket å reise rundt på egenhånd. Det faktum at det nå er laget mye bedre veier og broer gjennom deltaet har gjort at vannveiene desverre ikke er like aktive som før. Vi ble vel ikke 100% imponert over hverken opplegget eller deltaet, men er greit å få med seg på vei til Kambodsja.

Saigon
Saigon eller Ho Chi Minh City er Vietnams største by med rundt 5 millioner innbyggere. Jeg har aldri store forventninger når jeg drar til slike byer, men Saigon overrasket. Det kryr av vestlige turister, av vietamesere og av mopeder, store mengder mopeder. Her finnes alt man ønsker av luksus og vestlige butikker. Vi valgte imidlertid å bosette oss rundt De Tham, det såkalte backpacker-strøket i Saigon. Reisebyråene ligger på rad og rekke for booking av fly, turer, busser etc. Her finner du restauranter og barer for dem som ikke vil betale det samme som hjemme, for prisnivået i Saigon er relatvt høyt.

Saigon var også en positiv opplevelse for dem som liker shopping, spesielt i De Tham og rundt markedet Ben-Thanh. De har mye fint til gode priser. Fra De Tham kan man nå de fleste steder i senrum innen 30 minutters gange, det er således en grei by å komme seg rudt i.

I Vietnam spiser man det meste. Slanger, hunder, rotter osv. Her kan man prøve mye rart, men desverre frister det ikke ofte da serveringsstedene stort sett ikke ser veldig rene ut. For oss gikk det som regen i nudler og ris. Maten var helt ok, men ikke fantastisk.

Å reise rundt i Vietnam er enkelt. Det går mange busser langs kysten og de koster lite. Man kan også ta tog, men dette har visst nok velig dårlig standard. Man kan også fly billig med Vietnam Airways eller Jetstar. Prisene for billetter ligger på rundt 200-300 pr person og er faste, man kan bestille dagen før man skal dra og betale samme pris.

Konklusjon
Vietnam var kanskje som forventet, men savnet det lille ekstra for å ha lyst å dra tilbake. Jeg ser for meg at neste gang vil det isåfall bli reise langs kysten fra Hanoi til Ho Chi Minh.

Dag 27 - Perhentian Islands

På kvelden, rett før solnedgang ankommer vi Perhentian Islands, og ilandstiger en av øyene. Det er backbackerøya. Stranda på østsiden av øya er ikke tilgjengelig med båt, for mange høye bølger. Faktisk døde en der i går og etterhvert får vi høre at enda en holdt på å drukne dagen før det igjen. Båten går dermed inn på vestsiden, til stranda Coral Bay. Den lever opp til navnet sitt. Sanden er full av døde korallrester. Vi går langs hele stranda (som er bitteliten) og ender opp på siste sted. 100Rg natta, med frokost og wifi. Jeg sammenligner rommet med ett norsk fjøs, og sier jeg har vært i fjøs som har hatt bedre standard og luktet bedre. Jarle ber meg slutte å være prippen. Så er jeg prippen da. Jeg foretrekker litt renslighet og komfort. Men det duger, vi har sovet på mange rotne steder til nå. Vi har om ikke annet en veldig fin utsikt over bukta fra vinduet, og kan høre bølgene.

Dag 26 - Taman Negara

Glad vi ikke valgte å stå opp til 05:30 bussen, den hadde aldri kommet i følge vår amerikanske følgesvenn på bussen. Han så ut som en artig kar, med bart fra åttitallet. Åttitallet var også ett tiår som slo meg når vi ankom Taman Negara. Vi skulle bo i Kuala Tahan, en liten flekk med hoteller på andre siden av en elv fra Taman Negara. Det hele så ut som ett postkort fra åttitallet. Duse farger, brun elv, dis som kommer sigende ut av regnskogen. Langs elva lå det noen flytende resturanter og oppover en bakke lå alle utleiestedene. Vi fant oss ett greit nok sted, som så ut som guideboka sa (for en gangs skyld): en barnehage i fargene, men med ekstra mye dyremotiv. Ganske koselig sted, men med dohull og medfølgende kloakkstank. Vi fikk også selskap av en flyvende bille av ganske stor ubestemmelig slag i nattesøvnen. Heldigvis var det myggnett der. Og trass i mengder av maur, våknet jeg utrolig nok opp uten beina full i bitemerker.


Men vi kom ikke til Taman Negara for å sove, vi kom for å utforske regnskogen. Den eldste regnskogen på jorda, 130 millioner år gammel. Første mål for dagen var gangbroen høyt over jungelen. Gikk, gikk og gikk. Rett før vi kom til gangbroen kom det noen nedover og sa at den var stengt. Vi trosset alle meldinger, og gikk videre oppover. Det viste seg at det var flere Canopy Walkways, og en av dem var som sant var, stengt. Men vi kom oss opp i en og vips var vi himmelhøyt over bakken, men fremdeles med noen av trærne over oss. Etter at vi kom ned igjen måtte vi gå opp samme bakke som tidligere og på toppen igjen skulle vi videre på et trail til ett sted som var verdt turen visstnok. Det var ikke verdt turen. Jeg har ikke vært så sliten siden jeg gikk på ski sist, og stakkars Jarle måtte dra meg oppover trapp etter trapp, rot over rot. På toppen av ett 260ish meter høyt fjell fikk vi utsikten over .... tadadaaaa... trær.







Check regnskog, next beach. Som vanlig farter vi videre før noen har rukket å si hei, og skal ta sats på Perhentian Islands i morra. Det er en temmelig lang busstur helt til nord, der det skal være noen av verdens beste strender.

Dag 25 - På reise til Malaysia

Ett fly til Kuala Lumpur, videre til Langkawi, fremme! Så enkelt kan det være. Men morgenstund har ikke alltid gull i munn. Etter at vi stod opp grytidlig for å ta taxi til flyet som skulle ta oss til Kuala Lumpur hadde AirAsia skifta tidspunkt på flyet sitt. Det betydde venting på flyplass. Jarle var sikker på at vi skulle rekke det neste flyet uansett, med 50 min til avgang og innsjekk stengte 40 min før. Vi løp, vi kom oss gjennom imigration, bagasjeutlevering, sikkerhetskontroll/toll, en enormt lang gangvei rundt flyplassen, en ny sikkerhetskontroll... også kom vi ikke lenger. Vi hadde gått gjennom sikkerhetskontrollen til AirAsia, vårt neste fly var med MalaysianAir. For å komme til domestic-delen av flyplassen måtte vi ta buss. Alt håp var ute. Alle planer ble nullstilt etter en tur i billettskranken, der det bare var dyre billetter igjen.

Vi bestemte oss for å reise til nasjonalparken Taman Negara først og ikke sist som planlagt. Vi tok taxi til byen, til en bussholdeplass. Vi leste i guideboka at den siste bussen til Jerantut gikk klokka fire. Klokka var halv tre, og taxituren skulle ta 45-60min. En lang historie kort, så kom vi ikke frem før halv fem. Jarle var rasende. Taximannen hadde latt være å stoppe på ett punkt der han kunne sluppet oss av men ikke turde. Trafikken gikk som en skilpadde, og det hadde ikke vært ett problem. Så vi kjørte i sirkel i en halvtime og rakk aldri bussen. Heldigvis gikk det flere busser den dagen (en hver time) med ett annet busselskap enn det som stod i guiden. Den nærmeste var full, så vi måtte vente til seksbussen. Vi spiste mat på en luguber sjappe i nærheten av busstasjonen og endelig, etter mange timer, var den siste delen av dagens etappe i gang.

Bussturen til Jerantut var veldig behagelig. Bussen var fin, landskapet var kultivert om man kan si så. Langs veien hadde de laget stier opp i fjellene, anlagt vannløp nedover alle bakker og generelt gjort seg mye flid for at det skulle være fint, men nok aller mest for å rassikre veiene under monsunen. Vi fikk dagens/turens første pøsregn rett etter at vi hadde satt oss inn i bussen fra KL, og vi trengte litt hell på slutten av dagen med at regnet ikke kom før etter at vi var i ly. Fremme i Jerantut måtte vi overnatte før vi kunne komme oss til Taman Negara dagen etter. Vi fant ut at bussen gikk enten 05:30 eller 08:00. Vi valgte det siste og la oss til å sove sammen med en kakerlakk på ett hotell som mest minte meg om det gamle meieriet i Lyngdal (av uviss grunn).

Dag 24 - Siste aften i Vietnam

I dag har vi bare tusla i gatene igjen. Fått massasje og manikyr, og til slutt turde vi å klippe oss. Jarle ble veldig fin og ganske kort, men fikk beholde litt lyst hår på toppen. Jeg har fått klipt håret opp ganske mye, så det er lettere og mye midre varmt! Tilsammen betalte vi 150 000 dong, og 50 000 i tips til frisøren. Skjønner meg ikke helt på prisinga. De skal alltid ha tips i ettertid, og man aner ikke hvor mye man skal gi. Og så lurer jeg litt på om tips egentlig betyr lønn til de ansatte, mens prisen på en måte bare betaler for lokalet og utstyr. Glad for at vi har ferdige priser hjemme i Norge.

Fikk endelig posta postkort til barnehagen i dag, beklager, ingen postkort på noen andre. Skikkelig stress å få tak i frimerker, og måtte til slutt til hovedpostkontoret. Det var i en veldig fin eldre bygning og det gikk raskt å fikse frimerker og posting. Etterpå så vi selvfølgelig to postkasser, selv om vi aldri tidligere på turen har funnet en eneste en ;p

Siste kveld i Vietnam. I morra reiser vi videre til Kuala Lumpur med fly. Derfra skal vi videre til Langkawi... hvis vi rekker fly nummer to. Da blir det strand igjen =)

Dag 23 - Mekong-deltaet dag 2

Cai Rang Floating market var en opplevelse. Vi gikk fra en grei båt, over i en litt kleinere båt og fikk hver vår redningsvest i størrelse 10år. Så krasja vi inn i alt som var av andre båter og dukket for alt som fløy over hodene våre. De lokale kommer her for å handle frukt i store kvantum. Frukten er fersk og kommer båtveien fra gårdene langs deltaet. Siden båtene som har frukten er ganske store ser man ikke så mye av frukten, den er under bord. Men de viser hva de selger ved å henge noen eksemplarer på bambusstenger over båten.

Turen til rispapir hjemmefabrikken og risfabrikken ble begge litt unødvendig, da begge fabrikker hadde bestemt seg for å ta dagen fri. Og guiden vår snakket ett engelsk som veldig få kunne forstå. Det jeg fikk med meg er at man må blande ris og vann for å lage rispapir, og man må ha i en slektning av søtpotet for å lage risnudler. Ris har fem prosesser for å bli ris. Første del der man tar av det ytterste skallet er visst veldig innbringende. For man kan bruke skallet som brensel og senere selge det som gjødsel... noe med å kjøpe for 4000 dong, selge for 10 000.

Tilbake i Can Tho var det bare en busstur hjem til Ho Chi Minh igjen. Og her sitter vi nå. På Madam Cuc, endelig med fullstendig internet-tilgang på rommet =)

Dag 22 - Mekong-deltaet dag 1

Vi ville prøve ut Mekong-deltaet, og hadde derfor bestilt en tur til med Delta Adventures. Tre dagers tur med to dagers overnatting. Men jeg ombestemte meg, og vi gikk for to dager, en natt i stedet. Først tok vi båt ut av Siagon elva, og så kjørte vi full speed oppover Mekong. Første stopp for dagen var Cai Be, der vi gikk i land. Det var en øy og vi besøkte først en liten butikk/kafe der de lagde honning, risvin og hadde tørka frukt. Høydepunktet her var kobraen de hadde i bur. Så gikk vi videre til en kafe der vi fikk fersk frukt og hørte på lokal musikk. Alle vi vestlige var enige i at de sang fryktelig falskt.




Etterpå gikk vi til en mindre del av elva og tok små båter gjennom vannet med skogen hengende over. Det var ganske fint. Hadde ikke alle som kom forbi andre veien mast ustanselig om penger. Vi kom så til en fabrikk for kokosgodteri. Enten var vi veldig sultne eller så var det ganske godt. Alle kjøpte med seg hjem, og det var søtt og klissete og holder i seks måneder.


På vei ned i båten igjen klarte jeg som første man i, å tråkke hull i båten! Ikke gjennom heldigvis, bare en planke som knakk. Men ble ganske redd i det jeg hørte knekket. Lunsj ble inntatt på ett ekstremt turiststed. Det var grei nok mat, vårruller for min del, igjen. Det gikk an å kjøpe helstekt fisk. Den samme slags fisk fantes å se i de veldig gjørmete vannhull rundt restauranten, så vi stod over. Den het Elephant Ear, og såg litt sånn ut også.

Vi bussa videre etter å ha komt i land på Vinh Long, og fant hotellet vi skulle sove på i Can Tho. En gåtur i byen konstranterte at det var lite spennende som skjedde. Det er den største byen i deltaet, og vi ble fortalt at med de en og en halv millionene som bodde der, var det en liten, rolig by. Det ble en kveld på hotellrommet for vår del, med 60 kanaler å velge mellom, der ca 50 var rent vietnamesiske. En studie i seg selv.

Dag 21 - Cu Chi-tunnelene

Delta Adventures tok oss med til Cu Chi-tunnelene. Turen dit gikk med båt langs Saigon elva og tok litt over en time i følge Jarle. I følge meg tok det nærmere to.

Cu Chi-tunnelene ble laget under Vietnamkrigen. Vi fikk gå rundt på området over bakken og guiden kunne vise oss mangefoldige måter vietnameserne lurte amerikanske soldater på. Det var ikke ende på slue, ondskapsfulle og torturaktig måter de hadde funnet på for å få vekk amerikanerne. Det kan jeg til en viss grad forstå. Men jeg skjønner også hvorfor det er så mange soldater som ble helt gale etter de kom hjem. Maken til grusom krig. Jarle gikk ned i en av tunnelene, jeg skyldte på astma og ble igjen over jorda.



Det hele var på en måte som å være i en fornøyelsespark, der vi gikk fra attraksjonn til attraksjon, men de hadde glemt fornøyelsene. Høydepunktet for noen var når de fikk lov, for en viss sum, til å skyte med autentiske gevær på en skytebane. Jeg overhørte en av deltagerne fortelle guiden vår at i Kambodsja, der kan man skyte bazooka på en levende ku!
Busstur hjem igjen og vi rakk å hente både dress og kjole før vi spiste middag på hotellet. Vi var ikke klar over det, men vi får faktisk gratis middag på hotellet. Det er nuddelsuppe og vårruller, og er helt greit. Merkverdig hotell. Endel av servicen er underbar, endel er elendig. Vi kom oss nesten ikke med på turen i dag fordi de hadde glemt å bestille, men kanskje hadde det vært like greit. Føler ikke vi har økt vår kunnskap veldig ang Vietnam eller krigen. Men vi har dog lært å lage mange typer torturredskaper, f.eks tigerfella på bildet under. Brukes til å jakte amerikanere, og piggene smører man inn med enten avføring (for å sikre en smertefull og sakte død der sårene du pådras får infeksjoner) eller med slangegift (som er litt raskere å dø av).