Dag 34 - Vekk fra øya

Vi stod opp tidlig og dro til Jettyen der båten kom. Overfarten gikk mye glattere enn til øya, det var nesten ikke en bølge. I land fikk vi taxi til Kuala Terrengganu etter å ha sjekka at bussen faktisk var full. I KT viste det seg at ferien og ryktene var verre enn trodd, og det var sikkert tredve busser til Kuala derfra, men alle var FINISH. Fulle busser, seks timer fra KL og to timer fra Perhentian-fastland, der stod vi. Tilslutt ble vi med i en privat bil/taxi med to damer fra kina. De skulle til Kuantan, som ligger tre og en halv time lenger sør mot KL. Bilen hadde ingen aircon, det var trangt og de to damene var utrolig hissige på hverandre. Men da vi endelig kom til Kuantan (navnet fikk meg til å tenke på Guantanamo), var det verdt turen. Vi fikk buss videre til KL, men måtte vente noen timer. Dermed spiste vi på en gaterestaurant/eksosrestuarant ved busstasjonen. Maten var ok den. Og mens Jarle passa tingene våre gikk jeg en tur for å ta ut penger på 7/11. Da fant jeg også ett lokalt marked og der var den store lykke. De solgte klokker for 10Rg! Jeg hadde lyst på en, men visste ikke om det var en klokke eller bare en stoppeklokke. Jarle gikk for å sjekke, mens jeg passa på bagasjen, og vips eide jeg en rosalilla fake casioklokke. Vi gikk sammen på markedet rett før bussen skulle gå, med all bagasjen, og endte opp med ett par solbriller hver for tilsammen 30Rg.

Bussen til KL var grei den. Reisen fra Perhentian til KL kom på 80+80+44 = 204Rg. Buss hele veien hadde kosta oss 98Rg. Vi kom frem sent, rundt ni og det pøsregna. Heldigvis var det ikke langt til subwayen fra busstasjonen (som var den samme som vi reiste fra sist), og kom oss helt frem til hotellet under halvtak og relativt tørre. Hotellet Citin viste seg å være som vi trodde, ett typisk billighotell med akkurat det nødvendige. Siden vi har en dag på luksushotell og så skulle reise, men reisen har blitt utsatt en dag fra AirAsia, så bestilte vi den siste natten her også. Greit og billig nok.




På tross av regnet tok vi turen ut, og søkte til Chinatown. Hotellet lå i området og det var ikke langt å gå, men regnet gjorde oss våte. Varmt regn er heldigvis ikke så ille. Chinatown er stort sett en lang gate med tak, der alt mulig selges. Man kan få vesker, klokker, t-skjorter og alt mulig man vanligvis får tak i på ett turistmarked. Prisene var forhandlingsbare. Jarle så på noen kofferter i håndbagasjestørrelse, men fikk ikke lav nok pris til å gidde å kjøpe. Vi så på milliarder av klokker for å se om vi fant noen fine, men trass i utvalget er mye stygt. Jeg ente opp med å kjøpe en, men vet ikke om jeg kommer til å bruke den. Vi var slitne og sure og endte med å gå hjem uten å kjøpe mer.