Dag 37 til og med siste dag

Vi forlot Malaysia og Kristian som vi hilste på siste kvelden, tok flyet til Kina og landet i Tianjin.

Derfra kavet vi oss vei til hurtigtoget inn til Beijing og fant hostellet. Det snødde!
Det ble dager fyllt med kinamat, Fu Ping omvisninger, Nina som viste Jarle ting hun trodde lå cirka der, guidebøker som missleda oss, Starbucks og shopping. Det ble forkjølelse og fake dunjakker, det ble pruting over den minste ting og det var merkelig for meg å være tilbake i Beijing. Mye var likt, men alt for mye var allerede anderledes, revet ned og bygget opp igjen.

Det ble en anderledes del av reisen, kina er ikke helt som resten av Asia. Og en mye kaldere del, selv om noen dager var milde med sol. Men ingenting var som å komme hjem til Oslo og hele gardermoen var dekket av snø. Vi var hjemme igjen og dunjakkene var gode å ha :)

Dag 36 - Malaysia, rainy Asia

Dagen startet med frokostbuffet og overskyet vær. Så det ble en frokosthvil for mette mager på senga i stedet for ved bassenget. Vi sjekka ut og dro på utforskning. Planen var Petronas Towers. De er lette å se omtrent hvor man er, men vi fant ut at selv om man ser ting kan det være langt å gå dit. Og selv om man går dit før tolv, kan det være utsolgt for billetter. Så vi spaserte rundt i kjøpesenteret som lokaliserte seg selv i førsteetasjene og midt i mellom tårnene. Og når vi følte vi hadde sett nok tok vi metroen tilbake til området rundt Pavillion. Jeg har hørt at Kuala Lumpur skal ha så mye bra arkitektur, og jeg er litt skuffet. Vi så kanskje ikke nøye nok rundt oss...

På kvelden traff vi Kristian (som jobber i KL), og spiste middag på ett sted han pleide å gå. Det var langs gaten i ett kinesisk strøk, og kyllingen i sitronsaus var helt nydelig. Etterpå gikk vi opp til det som var det beste området for å gå ut, mange barer langs en gate. Gaten var nesten uten glorete lys og hadde en trivelig stemning. Her traff Kristian noen han kjente og vi ble sittende med dem og ta en øl. En øl på deling, for det var akkurat det vi hadde penger igjen til ;P Veldig koselig, men kvelden ble ikke lang, for flyet til Beijing går alt for tidlig.

Dag 35 - Kuala Lumpur

Grand Millenium hotellet hadde en meget fancy resepsjon. Men hotellrommet var ikke så rikmannsaktig. Det var innreda i rødt og svart og med malaysisk kunst på veggen. Vi tilbragte formiddagen ved bassenget. Men regnet kom etterhvert denne dagen også. Dermed ble det shopping. Området rundt hotellet er hovedgatene i KL, og vi var innom mange kjøpesentre. Det størst var Pavillion, og det var også det dyreste. På bunnen var en foodcourt der jeg fikk meg en sataysaus jeg var fornøyd med og Jarle fikk ris, med lokale sauser og kjøtt. Han fant en ansjos eller noe i den ene sausen, og fornøyd proklamerte han at det var godt med fisk. Vi vurderte først å spise på ett av de marokanske stedene i gata, og var kommet så langt at vi satt ved ett bord i andre etasje på en av restaurantene. Men så kom jeg på at jeg ikke kan ha lam. Og alt på menyen var lam. Så Jarle klarte å overtale meg til at det var lov å gå ut igjen, heldigvis.




På slutten av dagen skulle det være godt med ett bad tenkte jeg. Badekaret var ett boblebad. Jeg satt meg fornøyd nedi og skrudde på alt jeg fant av knapper. Ingenting ville starte boblene. Jarle fant til slutt en knapp på veggen på utsiden av badet. Etter noe sekunder med boblebading ble det sugekoppbad, da den ene luka i karet sugde til seg leggen min i stedet for det den skulle gjøre. ”Den beit meg” hylte jeg og hoppa opp av badekaret. Det var den avslappingen. Med ett stort sugemerke på leggen måtte jeg dusje av meg såpeskum og så legge meg mens jeg nervøst så meg rundt etter andre skumle elektroniske saker ute etter å skade meg.

Dag 34 - Vekk fra øya

Vi stod opp tidlig og dro til Jettyen der båten kom. Overfarten gikk mye glattere enn til øya, det var nesten ikke en bølge. I land fikk vi taxi til Kuala Terrengganu etter å ha sjekka at bussen faktisk var full. I KT viste det seg at ferien og ryktene var verre enn trodd, og det var sikkert tredve busser til Kuala derfra, men alle var FINISH. Fulle busser, seks timer fra KL og to timer fra Perhentian-fastland, der stod vi. Tilslutt ble vi med i en privat bil/taxi med to damer fra kina. De skulle til Kuantan, som ligger tre og en halv time lenger sør mot KL. Bilen hadde ingen aircon, det var trangt og de to damene var utrolig hissige på hverandre. Men da vi endelig kom til Kuantan (navnet fikk meg til å tenke på Guantanamo), var det verdt turen. Vi fikk buss videre til KL, men måtte vente noen timer. Dermed spiste vi på en gaterestaurant/eksosrestuarant ved busstasjonen. Maten var ok den. Og mens Jarle passa tingene våre gikk jeg en tur for å ta ut penger på 7/11. Da fant jeg også ett lokalt marked og der var den store lykke. De solgte klokker for 10Rg! Jeg hadde lyst på en, men visste ikke om det var en klokke eller bare en stoppeklokke. Jarle gikk for å sjekke, mens jeg passa på bagasjen, og vips eide jeg en rosalilla fake casioklokke. Vi gikk sammen på markedet rett før bussen skulle gå, med all bagasjen, og endte opp med ett par solbriller hver for tilsammen 30Rg.

Bussen til KL var grei den. Reisen fra Perhentian til KL kom på 80+80+44 = 204Rg. Buss hele veien hadde kosta oss 98Rg. Vi kom frem sent, rundt ni og det pøsregna. Heldigvis var det ikke langt til subwayen fra busstasjonen (som var den samme som vi reiste fra sist), og kom oss helt frem til hotellet under halvtak og relativt tørre. Hotellet Citin viste seg å være som vi trodde, ett typisk billighotell med akkurat det nødvendige. Siden vi har en dag på luksushotell og så skulle reise, men reisen har blitt utsatt en dag fra AirAsia, så bestilte vi den siste natten her også. Greit og billig nok.




På tross av regnet tok vi turen ut, og søkte til Chinatown. Hotellet lå i området og det var ikke langt å gå, men regnet gjorde oss våte. Varmt regn er heldigvis ikke så ille. Chinatown er stort sett en lang gate med tak, der alt mulig selges. Man kan få vesker, klokker, t-skjorter og alt mulig man vanligvis får tak i på ett turistmarked. Prisene var forhandlingsbare. Jarle så på noen kofferter i håndbagasjestørrelse, men fikk ikke lav nok pris til å gidde å kjøpe. Vi så på milliarder av klokker for å se om vi fant noen fine, men trass i utvalget er mye stygt. Jeg ente opp med å kjøpe en, men vet ikke om jeg kommer til å bruke den. Vi var slitne og sure og endte med å gå hjem uten å kjøpe mer.

Dag 33 - Ekorn-watching

Haka mi har nå flassa fra seg og ser faktisk temmelig ok ut, dog litt rød. Perhentinan nærmer seg slutten, vi har fått båt over til fastlandet i morra klokka åtte. Derfra er bussene fulle, men planen er å komme seg til nærmeste by nedover kysten og ta buss derfra i stedet. Dra aldri til Malaysia i vinterferien!



Dagen gikk i boklesing og ekorn-watching (mye bedre, men mindre annerkjent enn bird-watching). Jeg fant en gigantnøtt, og la den i passe avstand mellom meg og ekorna. Så satt jeg klar med kameraet. Uheldigvis var kanskje nøtta av feil slag, for stor eller vi var for skumle. Det ble altså ikke veldig mye mer ekorn av å ha en nøtt. Men det var uhyre moro for lite penger, og mye spenning...

Internet-restriksjoner

Ingen blog på lang tid pga dårlig internettforbindelse i Kuala Lumpur og Kinesiske myndigheters sperringer av blogspot og andre sider. Nye innlegg kommer i løpet av påsken, men vi er nå trygt hjemme i Norge :)

Dag 32 - Uvær

Tok sats på litt sol igjen idag. Vi la oss på stranda rett nedenfor hotellet. Vannet er en merkelig farge, nesten grønt, med ett hint av blått. Jeg strebet etter å ikke få sol i ansiktet, og det gikk fordi det er delvis overskyet i dag. Det har vært noen regnbyger her, og de er kraftige. Det begynner med noen små regndråper og så har man ca to minutter på å komme seg i ly før himmelen åpner seg.




Vi fant ut at det ikke er så lett å komme seg videre herfra som vi håpte. Været er for stygt til at båten til fastlandet går når vi trenger den, og at bussene til Kuala Lumpur er fulle. Til slutt konkluderte vi med at vi får bli her til søndag, ta den tidligste båten over og håpe på å finne en buss som ikke er fullbooka. Det betyr nok at vi må ta taxi til en av de større byene. Det virker ikke som om det går særlig mange busser fra byen rett inne på fastlandet.